tirsdag 12. februar 2013

Vi som venter

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned: Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre.  Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?



En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?



En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?
 
Vi som venter: Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder.
Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne - for alle oss som venter.

 
 

2 kommentarer:

  1. Du skriver så tankevekkende og bra, Sølvi! Ha en fortsatt fin februar, kanskje fremdeles ventende på noe..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anne-Britt, Ja - her venter vi stadig ;) Optimister som vi jo er! En fin februar til deg også ;) Klem

      Slett